Dyrevelferd

Mennesker holder dyr fordi de gir oss mat og en rekke andre tjenester og verdier. Som dyreeiere har bønder et ansvar for å ha oppdatert kunnskap om dyrene, og sørge for at de er friske og lever gode liv. Dyrehelse og dyrevelferd er viktige begreper i matproduksjon og dyrehold.

God dyrevelferd betyr friske dyr uten skader eller sykdommer

Dyr med god helse utnytter fôret bedre og produserer mer kjøtt og melk. Friske dyr er også mer fruktbare og produktive enn syke dyr. Dersom dyr blir syke trengs flere dyr for å produsere samme mengde mat. Kjøtt og melk fra alvorlig syke dyr kan heller ikke brukes til mat. Friske dyr gir derfor mindre matsvinn, og en mer bærekraftig produksjon av melk og kjøtt. Med andre ord; God dyrehelse er vinn-vinn-vinn!

God dyrevelferd handler om at dyret har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre sin naturlige atferd. Naturlig atferd handler blant annet om sosial kontakt, leting etter mat, reproduksjon, mosjon, hvile, lek og utforsking. Dyrenes velferd påvirkes av mange faktorer, blant annet avl, miljøet de holdes i, bondens behandling og håndtering av dyrene, muligheten til å være sammen med andre dyr og hjelpen de får ved sykdom og skade. Etter hvert som vi har fått mer kunnskap om hva dyrevelferd innebærer, sier vi i dag at det handler særlig om tre forhold:

  • Biologisk funksjon: Dyra skal ha god helse, være friske og vokse jevnt. Dette legger det beste fysiologiske grunnlaget for både produksjon og reproduksjon hos husdyrene våre.
  • Naturlig liv: Alle dyr har naturlige atferder og behov som er viktig for dyrevelferden. Leveforholdene skal tilpasses slik at arten får utløp for naturlig liv.
  • Subjektiv opplevelse: Dyrets erfaringer, opplevelser og håndtering av eget miljø, sammen med positive og negative følelser, som frykt, stress, lek eller annen sosial atferd.

Norske bønder jobber hardt for at dyra skal være friske og ha det bra. Bøndene samarbeider tett med rådgivere og veterinærer, jobber stadig med forbedringer og er opptatt av å gi dyrene godt stell. For eksempel er inneklima og miljø viktig. Husdyrrommet skal ha riktig temperatur og luftfuktighet, god ventilasjon og riktig lys. Dyrene skal også ha tilstrekkelig strø og plass til å utføre naturlig atferd. I tillegg har vi et regelverket som krever at kua skal være på beite minst to måneder i året, og sauen i minst fire måneder.

Fordeler og ulemper med ulike driftsmetoder

Foto: Karianne Fuglerud Ingerø, Norsk Fjørfelag

Mange forbrukere ønsker at dyra skal leve i naturlige omgivelser utendørs. Samtidig er det viktig å kjenne til både positive og negative effekter av måten dyreholdet gjøres på. At dyrene får gå ute har visse fordeler for dyrene, ettersom det kan gi et rikere miljø og økt mulighet for variert og naturlig atferd. Samtidig er det også fordeler med å ha dyrene inne. Innendørs er dyra bedre beskyttet. Det er lettere å oppdage sykdom og skade, og gi behandling så raskt som mulig. Dyrene blir også bedre vant til håndtering gjennom sosialisering med bonden. Utendørs er dyrene mer utsatt for vær og vind, potensielle angrep fra rovdyr og hunder, eller sykdomssmitte fra ville dyr.

Norsk klima gjør det utfordrende å ha dyr ute deler av året. Dyra må ha mulighet til å holde seg tørre selv om det er mye nedbør. Underlaget dyrene går på ute i innhegningen, er utsatt for tråkkskader og blir gjørmete i de våte årstidene, særlig vår og høst. Om vinteren kan temperaturene være så lave at dyrene kan fryse i hjel dersom de er utendørs hele døgnet. Forbruket av fôr går også opp i kalde perioder når dyra må øke sin egen varmeproduksjon for å ikke fryse. Når dyrene går ute beslaglegges dessuten større arealer, noe som gir en mer kostbar produksjon og økt risiko for lokal forurensing.