Potet

Poteten kom til Norge rundt år 1740, og har siden blitt en kjent favoritt på middagstallerkenen. Poteten dyrkes over nesten hele Norge.

Potet er ikke bare potet

Rundt hundre potetsorter dyrkes i Norge, og de har ulike bruksområder. De største matpotetsortene er Mandel og Asterix, men det dyrkes også Folva, Beate, Mandel, Gulløye og nye sorter som Hassel. Lady Claire og Bruse. Det er også egne sorter til tidligpoteter, som Juno, Solist og Arielle.

Melne poteter er perfekt til potetmos, pureer og ovnsbaking. De sprekker lett, så kok dem forsiktig! Melne sorter er for eksempel: Pimpernell, Kerrs Pink, Troll og gourmetpotene Mandelpotet, Ringerikspotet, Gulløye.

Kokefaste poteter er godt egnet til potetsalat, lapskaus, fløtegratinerte poteter og røsti. De sprekker ikke så lett fordi de er fastere i konsistensen. Eksempler på kokefaste poteter er: Asterix, Folva, Beate, Laila og ferskpoteter som Ostara og Rutt.

Poteter kan deles inn i tidlige (de vi kaller nypoteter), halvtidlige (høstpoteter) og halvseine/seine (vinter/lagrings-poteter).

Potetplanta

Når vi drar opp ei potetplante finner vi potetene eller knollene. Dette er ikke røtter, men stengelutløpere som har svelt opp. På knollene er det anlegg til knopper og blad. Disse ser ut som øyne og øyenbryn. Planten lagrer næring i knollene. Potetplanta har også vanlige røtter som gjennomvever jordlaget når potetene blomstrer. Noen røtter kan gå ned til en meters dyp.

Potelknollen er en del av planten. Når vi setter en potet i jorda vokser det opp en plante som er helt lik morplanten. De fleste potetsortene har blomster med ulik farge og form, men det finnes sorter som ikke blomstrer i det hele tatt. Fra blomsten utvikler det seg en frukt; toppeple. Dette er egentlig et bær som inneholder frø.

Dersom vi sår frø fra frukten på en potetplante, vokser det opp planter som blir brødre og søstre. Det vil si at de ikke blir helt like morplanta. På denne måten blir det variasjoner som gjør at vi kan ha mange potetsorter.

Poteter kan brukes til (nesten) alt

Poteten er allsidig og inneholder mange viktige næringsstoffer. Vi spiser mye poteter i Norge, og fordi vi spiser mye, gir poteten oss både jern, kalium, vitamin C og B-vitaminer som folat. Poteten er også ganske enkel å dyrke, og det har gjort at den har vært god å ha i krisetider gjennom historien.

Noen sier at poteten kan brukes til alt, og det er ikke så langt fra sannheten. Det finnes flere hundre måter å tilberede poteter på! Poteter kan kokes, moses, bakes, gratineres og grilles. Vi lager sprit av poteter, og potetmel. Potetmel er vanlig å bruke i desserter som for eksempel rødgrøt, smuldrepai og i den røde gode sausen vi spiser på riskremen til jul.