Kyr

Mennesker har til alle tider hatt et spesielt og godt forhold til kyrne sine, og det er nok fordi kyr er et dyr som gir oss mye. Vi holder kyr for å få melk, kjøtt, skinn og lær, og møkka fra kua er fin gjødsel som vi kan bruke på jordet for å få bedre avlinger.

Kyr er drøvtyggere

Kyr drikker vann og spiser gras og kraftfôr. Kraftfôr er mat som er laget for å passe på at dyra får i seg de næringsstoffene de trenger. Kraftfôret inneholder karbohydrat, protein og fett, samt vitaminer og mineraler og er et fullverdig måltid. Om sommeren kan kyrne spise gras på beite, og om vinteren spiser de gras som er konservert i silo eller plastpakka i baller, eller gras som er tørka til høy. Kua er en drøvtygger og hun har fire mager. Magene kalles vomma, nettmage, bladmage og løpen. Vomma er den første og største magen og kan romme opp til 200 liter!, Vomma, nettmagen og bladmagen er  formager før løpen. Formagene  er en tilpasning til gress, slik at kua kan utnytte dette. Løpen er en kjertelmage, omtrent som magesekken vår. En drøvtygger svelger maten, gulper den opp igjen som drøv – små harde baller – så tygger hun og svelger maten en gang til. Når kua tygger drøv, ser det ut som hun tygger tyggegummi. En drøvtygger har ingen fortenner i overmunnen, det trenger den ikke. Juret henger under magen til kua, rett foran bakbeina. Det er i juret melka produseres. Juret til kua har fire spener.

Kalven

Når kua skal kalve blir hun gjerne flyttet til en kalvingsbinge der kalven fødes. Når kalven blir født, reiser den seg nesten med en gang. En nyfødt kalv veier 40-45 kg. Den første melka som kommer etter at kua har fått kalven, kalles råmelk, og den er veldig viktig for kalven.  Råmelka er full av antistoffer som holder kalven frisk før den utvikler sitt eget immunforsvar etter noen uker. Det er viktig at kalven får godt med råmelk fra kua de første timene etter fødsel fordi kalven bare kan ta opp antistoffene fra melka de første timene etter fødsel. Kalven får vanligvis melk til den er 8-10 uker gammel, og noen får melk enda lenger. Når kalven er 2 uker gammel begynner den å spise litt gras og kraftfôr også.

Melk

Melkekua produserer melk i over 10 måneder hvert år og har 6-8 uker melkeferie i året. Ferien har hun de siste ukene før hun skal få ny kalv. Kua må føde en kalv for å få melk i juret sitt. Melkekua gir mye mer melk enn det kalven trenger. Ei melkeku gir oss vanligvis 8000 liter melk i året, og noen kyr kan produsere så mye som 12 000 liter i året. Når kalven har fått sitt, kan vi mennesker bruke resten. Melka inneholder mange stoffer som kroppen din trenger for at du skal holde deg sunn og frisk. Stoffene i melka gir deg krefter til å klare alt du skal i løpet av dagen. I melka er det mye kalsium som gir deg sterkt skjellet og sterke tenner. Det er mange proteiner i melka, proteiner gir deg sterke muskler! Jod i melka bidrar til at du vokser som du skal.

Melkefjøs

I et løsdriftsfjøs går kuene løse og spiser, sover og blir melket på forskjellige steder i fjøset. I noen fjøs kan kua gå og bli børstet av en kubørste. Kua blir melket av en melkerobot eller av melkemaskin som settes på av bonden. Hvis det er en melkerobot der kua bor, kan kua selv bestemme når hun vil bli melket og hvor mange ganger om dagen. Melkemaskinen og melkeroboten har fire spenekopper. Spenekoppene settes på de fire spenene på juret til kua for å melke ut melka. Melkeroboten finner selv fram til spenene til kua. Melkemaskinen settes på av bonden. Når kua blir melket går melka i rør fra melkemaskinen inn til melketanken i melkerommet. I melketanken kjøles melka ned til nesten 0 grader og oppbevares kald til melkebilen kommer og henter melka flere ganger i uka. Melketanken på melkebilen holder melka kald. Melkebilen henter melk fra mange gårder og kjører den til meieriet. På meieriet lages det mye godt av melka. Det kan du kjøpe i butikken. Det meste av melka går til ost, og nesten like mye havner i melkekartonger. Yoghurt, kremfløte, smør, iskrem og pulver til sjokolade er andre produkter vi får fra kua.

Ammekyr

Omtrent en firedel av alle kyr i Norge er ammekyr. Ammekua blir ikke melket, de har vi for å få kjøtt. Ammekua har mindre melk enn melkekua, og det er kalven til ammekua som drikker all melka. Ammekuer får en ny kalv hvert år, og den blir født tidlig på året. Kalven går sammen med ammekua hele sommeren, og suger melk fra mora i tillegg til å spise gras. De fleste oksene slaktes når de er omtrent 1,5 år. Noen av kvigekalvene slaktes også, og noen blir ammekyr.

Det fantastiske graset

Hest, storfe, geit og sau spiser gras, som timotei, kløver og engsvingel. Eng som høstes og lagres kalles grovfôr og er grunnlaget i norsk produksjon av kjøtt og melk.

God grovfôrkvalitet er viktig for at husdyra skal vokse og trives. Plantenes alder, gjødsling, ugraskontroll, høstetidspunkt og lagring av graset er viktige faktorer som påvirker kvaliteten i grovfôret. I tillegg spiller nedbør, lys og temperatur en viktig rolle.

På Jæren høstes graset tre til fire ganger i året, mens det i Troms, Finmark og i fjellbygdene høstes kun én gang. Graset kan tørkes og brukes til høy eller lagres i tette siloer eller plastpakka rundballer. Grasarealet kan også brukes til beiting.

For å nyttiggjøre oss graset må det gjennom en dyremage. Graset er grunnlaget i norsk produksjon av kjøtt og melk fra storfe, geit og sau.

Lær deg kuvettreglene 

Ta quiz om kua!