Geit

Geita og geitebukken

For at geita skal få melk i juret sitt, må hun få killinger hvert år. Geita melkes to ganger om dagen, morgen og kveld. Om vinteren er geitene i fjøset på gården og om sommeren beiter de i skog og mark eller på fjellet. Geitene kommer alltid tilbake til fjøset der de skal melkes. Mange geiter er på ei seter om sommeren.

Geitebukken er hjemme på gården hele året. Han slippes sammen med geitene slik at de kan pare seg. Noen geiter blir kunstig befruktet. På den måten kan de beste bukkene bli far til killinger på mange gårder. Fem måneder etter paring blir killingene født og det skjer nesten alltid på vinteren. Noen geiter og geitebukker har horn. Horna til bukkene vokser fortere og blir mye større enn horna til geitene.

Killinger

Geita kan få 1, 2 eller 3 killinger. Det mest vanlige er at hun får tvillinger.  Når en killing er født, slikker geita den ren og tørr. Killingen reiser seg nesten med en gang, og finner fort fram til spenene på juret til geita. Etter noen dager flyttes killingene til en egen binge. Her får de melk, kraftfor og høy av bonden.

Mange av killingene sendes til slakteriet tidlig på sommeren. De beste killingene får gå sammen med geiteflokken hele sommeren. Slik blir de godt kjent der geitene pleier å gå. Til våren får de egne killinger. Geiter som gir mye melk, får killinger mange år etter hverandre.

Geiter er nyttige dyr

Vi får melk, kjøtt og skinn av geita. I Norge er melka det viktigste vi får av geita. I andre land er kjøtt og skinn også viktig.

Geita er en drøvtygger, akkurat som sauen og kua. Ute spiser geitene urter, løv, knopper, bark og gras. Det vokser ikke til med busker og kratt der geitene beiter. Vi sier at geitene pleier landskapet. Noen steder bruker man faktisk geiter til å rydde vekk kratt og busker under høyspentledninger der det er vanskelig for folk å komme til. Geitene er mye flinkere enn oss til å klatre og bevege seg i terrenget.

Inne spiser geitene høy, silofor og kraftfôr. Geiter er nysgjerrige, og de er veldig flinke til å klatre og balansere. De er flokkdyr, de liker å være sammen i en flokk. Når geiter hviler, liker de å ha god utsikt. Den geita som ligger høyest opp er sjefen i flokken.

Geitemelk

Geita har et jur med to spener. Mens geitene melkes, får de kraftfôr. Ei geit gir ca. 700 liter melk i året. Bonden selger geitemelka til meieriet. På meieriet lages ulike typer hvit og brun ost av geitemelka. Det kalles å yste. Noen bønder lager selv ost på gården eller på setra. Melka til ei geit er nok til å lage 80 ekte geitoster i året. Den vanligste brunosten er laget med bare litt geitemelk og mest kumelk, da rekker melka fra ei geit til 800 brunoster!

Ta quiz om geita!