Gris

Grisen er et nyttig dyr for oss mennesker. Bøndene i Norge produserer nok grisekjøtt til alle som bor her i landet. Grisekjøtt er næringsrikt og sunt. Av grisekjøtt lager vi mye god mat som for eksempel pølser, ribbe og pålegg.

Grisen er et flokkdyr

Tamsvinet stammer fra villsvinet og er et flokkdyr. Grisen liker derfor godt å leve sammen med andre griser. Når to griser møtes, begynner de å snuse på hverandre. Neste gang de møtes, kjenner de hverandre igjen på lukta. Grisen ser nemlig ganske dårlig, men luktesansen er god. Grisen har mange forskjellige lyder, og når den «prater» med andre griser grynter den rolig. Men hvis det skjer noe nytt eller uvanlig i grisehuset, vil du høre høye hyl fra grisene. Purka har mange ulike gryntelyder som forteller grisungene hva de skal gjøre. Grisen spiser mest kraftfor, men den liker nesten all slags mat. Grisen er altetende slik som mennesket, og den drikker vann. Grisen er nysgjerrig og lærer fort!

I Norge er det en lov som forteller hvordan fjøs og binger skal være og hvordan grisen skal ha det, slik at grisen skal få leve et godt griseliv. En fornøyd gris har krøll på halen. Griser er renslige dyr, og den er nøye med å ha en fast plass hvor den bæsjer. Da kommer den ikke borti møkka si når den leter etter mat eller hviler. Hvis grisen går ute, ruller den seg ofte i søle. Det gjør den for å avkjøle seg fordi den ikke kan svette.

Grising

De fleste purker blir kunstig befruktet for å bli drektig. Drektig er det ordet vi bruker om dyr som har unger i magen. Før purka skal grise, samler hun sammen halm med trynet sitt, for å lage et «rede» til ungene. Grisungene blir født 3 måneder, 3 uker og 3 dager etter parring. Ei purke får som regel et kull med ca. 12 grisunger to ganger i året, og hun har 14-18 spener. Bare noen få minutter etter at en grisunge er født, finner den veien til en spene. Den første melka som kommer fra spenene kalles råmelk. Råmelka beskytter grisungene mot sykdommer. Purka ligger på siden og grynter når grisungene skal få melk. For at det skal komme melk, puffer grisungene til spenene med trynene sine. Når melka kommer, lager purka en egen gryntelyd. Du hører at hun er fornøyd.

I begynnelsen krangler grisungene om den spenen som har mest melk. Oftest er det den største og sterkeste i kullet som får denne. Når de er ferdige med å krangle, er det vanlig at alle grisungene har hver sin faste spene.

Grisunger

De første ukene får grisungene bare melk fra purka, men etter hvert som grisungene vokser seg større, spiser de mest kraftfor. Når de blir født, veier grisungene rundt 1,5 kilo. De går i bingen sammen med purka til de er ca 5 uker gamle. Da er de så store at de ikke lenger trenger melk fra purka. De fleste grisene slaktes når de er ca. 5 måneder gamle, og da veier de litt over 100 kilo. De beste ungpurkene får vokse lenger og få grisunger.