Grønnsaker

Vekstvilkår

Sommeren er kort i landet vårt, men vi har mye lys. Dagen er lang og om våren skinner sola lenge før det er varmt nok til at vi kan plante ute. Derfor er det vanlig å så grønnsaker inne tidlig på våren. Vi får da fine små planter som vi kan plante ute seinere. Bønder som dyrker grønnsaker gjør det ofte på denne måten.

Grønnsakene dyrker vi fra frø. For at et frø skal kunne spire trenger det: vann, varme, lys og luft. Hvis jorda er for tett får ikke frøet nok luft. Er den for løs og tørr, får ikke frøet nok vann, og ligger åkeren i skyggen, kan jorda være så kald om våret at frøet spirer seint.

Når frøet har spirt trenger den næring for å vokse. Plantene trenger mange forskjellige næringsstoffer, akkurat som mennesker og dyr. Næringsstoffene karbon, oksygen og hydrogen henter plantene fra luft og vann gjennom fotosyntesen. Nitrogen, fosfor og kalium er blant næringsstoffene som finnes i jorda og i gjødsel, og plantene får tak i dem gjennom et nettverk av røtter og fine, små rothår.

Kål blir sådd i veksthus allerede om vinteren. Slik får en tidligere fram småplanter, vekstsesongen blir lenger, og det blir mulig å få ferdig kål tidligere på sommeren. Tidligkål plantes ut i april i de sørligste områdene av landet. Denne kålen blir plantet ut under plast. Plasten virker som en solfanger, og den beskytter plantene mot frost. Vinterkål som ikke skal høstes før i oktober, blir sådd og plantet seinere.

I veksthus er det som regel mye elektrisk lys. Fordi sesongen begynner tidlig om vinteren, er det behov for ekstra lys. I veksthuset kan vi også regulere fuktighet og innhold av karbondioksid i lufta. Store veksthus har datamaskiner som regulerer klimaet og tilførselen av vann og gjødsel til plantene.

 

Hvor vokser grønnsakene?

Når vi skal dyrke grønnsaker, må vi først vite om de kan vokse ute, eller om vi må dyrke dem inne i veksthus. Mange av grønnsakene er planter som opprinnelig kommer fra varmere strøk i verden. Her i Norge må vi finne en vann og lun plass, eller vi må bruke et veksthus.

Du har sikkert sett veksthus. Gamle veksthus har glassruter, mens nyere er bygd av plater av en slags plast. Noen veksthus er også lagd av plastduk over bøyler. Vekthus brukes til tomat, agurk, salat, kinakål, paprika, krydderurter og blomster. Veksthus bruker vi for å lage et kunstig klima med varme og lys. Solstrålene slipper inn, men ikke så lett ut. Derfor blir det varmt inni veksthuset. For at det ikke skal bli for varmt, er det luker som kan åpnes for lufting. I et hobbyveksthus er det enklest å bruke vekstjord som vi kjøper i et hagesenter. Fordelen med slik jord er at den er gjødslet og kalket og ferdig til bruk.

Når vi skal dyrke ute, må vi sørge for at jorda er løs og luftig, at åkeren ligger slik at den får mye sol, og at vi har gjødslet med mineralgjødsel eller med kompost og husdyrgjødsel. Jorda skal være god å ta i og lukte godt. Meitemarken er en god medhjelper. I god jord finner vi ofte mye meitemark. Grønnsaker trenger mye vann. Jorda bør derfor være dyp. I tillegg må vi ha tilgang til vann i nærheten, slik at vi kan vanne i tørre perioder. Eksempler på grønnsaker som klarer seg fint ute er kål, gulrot, kålrot og løk.

Ønsker du å vite hvilke grønnsaker som er i sesong akkurat nå? Følg med på Bamas sesongkalender!