Høner og kylling
Tamhøns
Tamhøns er den viktigste fjørfetypen for oss i Norge, og i resten av verden. Fra tamhøns får vi både egg og kjøtt, og i tillegg bruker vi hønemøkk som gjødsel.
Tamhøns i Norge spiser kraftfôr, som er små pellets av sammenpresset av korn, fett, vitaminer og proteiner fra ulike vekster. Fugler har ikke tenner, så tamhøns svelger småstein og grus som hjelper til med å male opp fôret i magen. De drikker vann. Det finnes mange ulike tamhønsraser, der noen raser er avla fram for å gi oss egg og noen for å gi oss kyllingkjøtt.
Når høna (hunnen) er 18-20 uker gammel begynner hun å legge egg, og etter den alderen legger hun et egg nesten hver dag. Høner liker å være sammen i en flokk. Hvis det ikke er noen hane i flokken, er det ei bestemt høne som er sjefen. Hvis høna får ruge fram egg til kyllinger, passer hun på kyllingene som en skikkelig hønemor skal. Kyllingene kan gjemme seg under vingene til høna.
Hanen (hannen) har flottere fjærdrakt, og er større og tyngre enn høna. Hvis det er en hane i flokken, er det han som er sjefen. Når hanen finner mat, ber han hønene og kyllingene komme med en gang, og selv venter han med å spise til slutt. Hanen skal forsvare hønseflokken hvis en fiende nærmer seg, og skille høner hvis de sloss. Hanen har sporer bak på beina som han kan bruke i kamp.
Egg og kylling
Egget er fullt av nyttige ting som kroppen din trenger. Det har flere vitaminer enn en appelsin! I egget finnes protein, vitamin A, D, B2 og E, i tillegg til jern, sink og selen. Hvis høna og hanen går sammen og parer seg, kan det bli kyllinger i eggene. Eggene i butikken kan det vanligvis ikke bli kyllinger av, fordi disse eggene som regel ikke er befrukta av noen hane. Egget må ruges i 21 døgn før kyllingen klekkes. Høna kan ligge og ruge på eggene, men som oftest ruges eggene i en rugemaskin som produserer rett varme til å ruge ut kyllinger.
Kyllingen hjelper seg sjøl med å komme ut av egget. Den har en liten skarp spiss på oversiden av nebbet (eggetann) som den drar fram og tilbake, og hakker mot skallet. Kyllingen strekker på seg slik at skallet sprekker. Når kyllingen kommer ut av egget er den våt og sliten, men den tørker fort, og den blir mjuk å kjenne på. Kyllingen må ha det godt og varmt den første tida. Kyllinger spiser mest kraftfôr, men de kan også spise frø og insekter.
Eggene i butikken kommer fra gårder som har store hønsehus med flere tusen høner i hvert hus. I noen hønsehus går hønene fritt i store flokker, i andre bor hønene i mindre grupper i innredede bur. Det finnes en lov som sier hvordan høner skal ha det for å leve et godt hønseliv. I hønsehuset er det reder eller verpekasser der hønene legger eggene sine. Det finnes også vagle med plass nok til at alle høner kan vagle seg samtidig. At ei høne vagler seg betyr at hun sitter på en pinne. Hønene må kunne ta strøbad i hønehuset. Høna legger seg i strøet og bruker vingene for å kaste strø opp i fjøra. Det er også bestemt hvor stor plass hønene skal ha både der de går og der de spiser.
Når kyllingene klekkes veier de ca. 40 gram. Kyllingene vokser også opp i store hus der de går på gulv dekket av et tykt lag med strø, for eksempel flis. Kyllingene har tilgang til mat, vann, høyballer, hakkeobjekter, strøbad, vagler og plattformer som gjør at fuglene kan leke, hvile, stelle fjærene i strøbadet. Bonden er inne hos kyllingene og ser til dem flere ganger om dagen. De fleste kyllinger blir litt over 1 måned gamle før de slaktes og blir til mat. Da veier de ca. 1,5-2,5 kg avhengig av rase.
Videobesøk på Vold gård i Stange
Ta quiz om høna!