Korn
Korn er verdens viktigste matvare
Korn kan brukes til mat for både mennesker og dyr. Tørt korn kan lagres i flere år. Kornproduksjonen i verden øker ved at det blir tatt i bruk mer jord, at det blir gjødslet og vannet mer, og ved at det blir utviklet nye kornsorter som gir større avlinger. Det er likevel en grense for hvor mye korn en kan klare å dyrke. I Norge er bare tre prosent av arealet som kan dyrkes med landbruksmaskiner, og kun èn prosent er godt egnet for matkornproduksjon. Ett dekar kornjord gir årlig omtrent 1000 brød. Derfor er det viktig å ta vare på den verdifulle jorda, slik at bøndene kan dyrke nok mat.
Kornartene hører til grasfamilien. Hvete, ris og mais er de tre viktigste matvekstene i verden. De kornartene vi dyrker mest av i Norge er bygg, havre, hvete og rug. Av hver art finnes det mange ulike sorter. De forskjellige sortene har forskjellige krav til klima, forskjellige avlingsnivåer, og de har ulik motstandskraft mot sykdom. Bygg og hvete er blant verdens eldste kulturplanter. De ble dyrket for mer enn ti tusen år siden. Dyrkingen startet i Midtøsten og har etter hvert spredd seg til store områder. I Norge har det vært dyrket korn i 5000 år. Da menneskene lærte seg å dyrke korn, ble de også fastboende og bygde gårder. De som hadde mye korn, behøvde ikke å sulte gjennom den lange vinteren da det var vanskelig å få tak i annen slags mat.
Kornartene i Norge
Av kornartene finnes det flere typer. Noen skal såes om høsten, andre om våren. I vårt klima med en lang og kald vinter, er det de vårsådde formene som er mest brukte. På Sørøstlandet og på noen gårder på Østlandet dyrkes det likevel en god del høstsådd hvete. Høsthvete gir større avling enn vårhvete. Av rug er det omtrent bare høstrug som dyrkes i Norge.
Bygg
Bygg er den kornarten det dyrkes mest av i Norge. Vi har to hovedtyper; seksradsbygg og toradsbygg. Seksradsbygg har som navnet sier, seks rader med korn i akset, mens toradsbygg bare har to rader. Byggkornet har snerp. Bygg er det kornslaget som trenger kortest tid for å bli modent, og planta har vært dyrka i over 10.000 år. Dette gjør den til trolig verdens eldste kulturplante.
Bygg kan dyrkes i store deler av landet. Det aller meste av bygget som dyrkes i Norge brukes til dyrefôr, men du kan også bruke byggmel i grøt, supper og brød.
Havre
Havre kan skilles fra de andre kornartene ved at hvert enkelt korn sitter i småaks i en topp. Havrekornene er dekket med store, papiraktige agner som virker omtrent som en paraply over småaksene som henger ned. Havre trenger lenger veksttid enn bygg for å modnes, men den klarer seg bedre enn de andre kornartene på dårlig jord og i kjølig klima. Havre brukes mest til dyrefôr, men noe går også til havregryn og havremel. Havre brukes også til julenek.
Hvete
Det finnes mange typer av hvete. Brødhvete, som er den arten vi dyrker i Norge, er ved siden av ris den viktigste matveksten i verden. Durumhvete, som dyrkes i varmere land, brukes til spagetti og andre former for pasta. Hveten er et aksgras, slik som bygg og rug, og små-aksene med to til fire korn sitter på to sider av aksstilken. Hveten trenger mer varme enn de andre kornartene våre. Den dyrkes derfor i de varmeste områdene på Østlandet og ved Trondheimsfjorden. Lengden på veksttiden er omtrent som for havre, men hvete er mer avhengig av en varm sommer. Hvete brukes til mat for både mennesker og dyr.
Rug
Rug greier seg på tørr jord og blir derfor særlig dyrket i sandjordstrøk som vi blant annet finner i Tyskland og Danmark. Danmark er kjent for sitt rugbrød. Her i Norge dyrkes det lite rug, og det som dyrkes er høstrug. Akset er oppbygd som hos hvete, men rug har som regel bare to korn i småakset.
Såing og høsting
Våronn: I april-mai er som regel jorda tørr nok til jordarbeiding og såing. Bonden pløyer og/eller harver jorda før kornet blir sådd med en såmaskin. Såing om høsten: Høstkorn må såes i august-september, slik at det rekker å spire og vokse litt før frosten kommer. De små kornplantene vil da overleve både frost og snø, og neste vår når det blir varmt nok, begynner de å vokse igjen. Ugraset konkurrerer med kornplantene om vokseplass, vann, næring og lys. Blir det for mye ugras, kan en bli nødt til å sprøyte kornåkeren med et ugrasmiddel. Om sommeren kan kornet bli angrepet av sykdommer og mange forskjellige insekter. Kornet tåler noe gnag av insekter, men dersom angrepene blir for sterke, kan det bli nødvendig å sprøyte. Særlig bygg og hvete får lett sykdommer dersom de blir dyrket år etter år på samme jorde. Derfor er det lurt å veksle mellom forskjellige kornarter, oljevekster, poteter og andre vekster. Kornet høstes med skurtresker som skjærer av stråene og fører dem inn i et treskeverk hvor kornet blir slått og ristet løs. Halm og agner blåses ut bak, mens kornet faller gjennom sold (plater med hull) og føres opp i en korntank. Tanken tømmes i en tilhenger, og kornet kjøres inn i en korntørke på gården. Her blåses det luft gjennom kornet for at det skal bli tørt nok til å tåle lagring. Når kornet er tørt kan det lagres i mange år.
Halm
Halm er det samme som tørre kornstrå. Det blir store mengder halm etter at kornet er høstet. Mye av halmen blir kuttet og harvet eller pløyd ned i jorda, men halm kan også brukes til dyrefôr og som strø i stall og fjøs. Da blir den presset i baller og solgt til andre gårder, dersom bonden ikke trenger den på sin egen gård. Halm av havre og rug blir også brukt til å lage julepynt, og til å veve tapeter, brikker, løpere og annet.
Hva bruker vi kornet til?
Et korn er et frø som består av skall, kjerne og kime. Kimen er anlegg til en ny plante, og kjernen er den ”matpakka” som kimen trenger for å spire og vokse. Det harde skallet gir god beskyttelse for kime og kjerne. Kjernen inneholder stivelse og protein som i tillegg til å gi næring til den nye planten, også er viktig mat for mennesker og dyr. I kimen finnes en god del B-vitaminer. Andre viktige stoffer som finnes i korn er mineral-stoffene jern, kalsium og selen. Skallet inneholder mye cellulose, en type kostfiber som er vanskelig for oss å fordøye, men som vi trenger for å gi tennene mosjon og holde magen i orden.
Korn som menneskemat
Hvete brukes for det meste til mat for oss mennesker. Mel av hvete brukes til brød og mange andre matvarer.
Norsk hvete dekker nesten halvparten av det vi trenger av matmel. Resten av matkornet vårt kjøper vi fra andre land. Noe bygg, rug og havre brukes også til mat. Noen kornarter, for eksempel hvete, har lite skall. Av disse er det lett å lage fint, hvitt mel. Hvis du ser på et korn av ris (grøtris), ser du at det er helt hvitt. Skallet er polert vekk i en mølle. Havre har mye skall og er derfor ikke så lett å lage mel av. I stedet blir havrekornet valset til gryn. Hvete inneholder et proteinslag som heter gluten. Gluten gjør det mulig for gjærbakst å heve seg. Hvetemel er derfor godt egnet til brød og annen gjærbakst fordi det gir en deig som strekker seg uten å sprekke etter hvert som gjæren utvikler gass. Deigen hever seg, og vi får et luftig bakverk. Noen mennesker er allergiske mot gluten. De kan ikke spise brød eller annen mat som inneholder hvete, men må bruke mel- og brødvarer som er laget av andre kornarter. Av de forskjellige kornartene lages det mange forskjellige produkter. Hvete gir for eksempel både siktet og sammalt mel, helkorn, kli og kim. Av rug lages siktet og sammalt mel, av havre lages både mel, gryn og kli, og av bygg lages mel og gryn. Eksempler på matvarer som inneholder korn: Brød, mysli, flatbrød, kjeks, pasta, vørterøl.
Kun èn prosent av dyrka arealet i Norge er godt egnet for kornproduksjon. I bynære områder er det en utfordring at kornjorda bygges ned til boliger, næring eller samferdsel. Det å ta vare på matjorda for framtidige generasjoner er helt avgjørende.
Korn som fôr til dyr
Bygg og havre brukes for det meste til dyrefôr, kraftfôr. Det meste av kornet som går til husdyrfôr, dyrker vi i Norge. Dyr som spiser fôr med korn er: griser, høner og kyllinger, kyr, okser og kalver, sauer og geiter, hester, kaniner og fisk
Høner og kyllinger spiser nesten bare fôr som inneholder korn (kraftfôr). Sauen og ammekua spiser nesten bare fôr som inneholder gras. Disse dyra får kraftfôr stort sett bare i tidsrommet før og etter lamming og kalving. Kornet som brukes i fiskefôr importeres fra andre land.
