Sau

I Norge har vi sauehold i hele landet. Den vanligste sauerasen vi har heter Norsk kvit sau, men vi har også mange andre saueraser i Norge.

Sauen er et flokkdyr

Sauen liker å leve sammen med andre sauer. Søyene og lammene går sammen på beite hele sommeren og finner selv all maten de trenger. De spiser gras, urter og løv. Noen steder går sauene og beiter på jordene rundt gården hele beitesesongen. Andre steder slippes søyene og lammene i skogen eller på fjellet tidlig på sommeren, når lammene er store nok. Om vinteren er sauene inne i sauefjøset. Da spiser de høy, silofor og litt kraftfor. Noen steder kan sauene gå ut og inn av fjøset som de selv vil.

Sauen er en drøvtygger, akkurat som kua og geita. En drøvtygger spiser maten fort og gulper den opp igjen som drøv. Drøv er små harde baller av gras som blir tygget og svelget en gang til.

Søya og væren

Hver vår får søya lam. Hun kan få 1, 2, 3 eller 4 lam. Det er mest vanlig at søya får tvillinger.  Søya har et jur med to spener som lammene suger melk av. Når søyene og lammene slippes ut på beite, lærer lammene å spise gras. De får fortsatt melk av moren sin. Søya passer godt på lammene sine. Væren er større og kraftigere enn søya. Hos de fleste norske sauerasene har ikke væren horn. Om høsten slippes væren sammen med søyene slik at de kan pare seg. Omtrent fem måneder etter paring blir lammene født.

Lammet

Paring foregår gjerne før jul, og søya føder i april eller mai. Sauefødsel kalles for lamming. Når søya skal lamme, får hun ofte en egen binge, og bonden sørger for at hun har et godt underlag å ligge på.  Søya og lammene lærer å kjenne igjen hverandres lukt og stemme. På den måten klarer de å finne hverandre igjen i den store saueflokken. Når et lam er født, slikker søya det rent og tørt. Lammet reiser seg med en gang, og begynner å lukte seg fram til spenene til søya. Når lammet suger melk, vifter det med halen. Den første melka som kommer fra spenene, kalles råmelk. Råmelka er veldig viktig og næringsrik mat, den beskytter mot sykdommer og gjør at lammet vokser og blir sterkt. Uten råmelk kan lammet dø. Noen lam vokser opp uten melk fra moren sin. Det kan være fordi søya blir syk, eller hun fikk flere lam enn hun klarte å gi melk til. Lam som ikke får melk av moren sin kalles kopplam. Bonden samler de lammene i en binge og gir dem melk fra flaske eller melkeautomat. Kopplammene er hjemme på gården om sommeren og kan bli veldig kjælne.

Bonden setter merker i ørene til lammene. Merkene har de så lenge de lever, og merkene forteller hvem sauen er og hvem som eier den. Et lam vokser mye på en sommer. De fleste lammene sendes til slakteriet om høsten. De beste søye-lammene blir igjen på gården. De pares med væren og får egne lam til våren. Søyer som er friske, passer godt på lammene sine og har mye melk, får lam mange år etter hverandre.

Ulla

Ulla beskytter sauen mot kulde, regn og vind. Bonden klipper sauen to ganger i året, om våren og om høsten. Bonden sorterer ulla, og legger den i sekker. Ulla fra låra, halen og under magen blir pakket for seg. Ulla fra resten av kroppen kalles fellen. Fellen er den fineste ulla. Det er mest av den ulla på sauen. Bonden selger ulla til ullvarefabrikker som vasker, karder og spinner ulla til strikkegarn eller vevegarn. Kanskje har du selv noen gode ulllsokker, en varm ullgenser eller et par ullstillongs? Du kan selv lage garn av ulla hvis du har karder og spinnerokk. Det finnes sauer med hvit, svart og brun ull, men de fleste sauer er hvite. Den hvite ulla kan farges i alle slags farger. Når sauene blir slaktet kan skinnet brukes til saueskinnsfeller.

Sau- og lammekjøtt

Av sauen får vi mye god mat. I Norge er det tradisjon for mange for å spise pinnekjøtt til jul, lammestek til påske, spekemat og lammekoteletter om sommeren, og fårikål på høsten. Fårikål er faktisk Norges nasjonalrett! De fleste lammene slaktes om høsten. Da er det god tilgang på ferskt lammekjøtt i de fleste butikker. Lam som ikke er store nok til å slaktes om høsten, får vokse en stund til og slaktes gjerne rundt påsken året etter.

Det fantastiske graset

Hest, storfe, geit og sau spiser gras, som timotei, kløver og engsvingel. Eng som høstes og lagres kalles grovfôr og er grunnlaget i norsk produksjon av kjøtt og melk. God grovfôrkvalitet er viktig for at husdyra skal vokse og trives. Plantenes alder, gjødsling, ugraskontroll, høstetidspunkt og lagring av graset er viktige faktorer som påvirker kvaliteten i grovfôret. I tillegg spiller nedbør, lys og temperatur en viktig rolle.

På Jæren høstes graset tre til fire ganger i året, mens det i Troms, Finmark og i fjellbygdene høstes kun én gang. Graset kan tørkes og brukes til høy eller lagres i tette siloer eller plastpakka rundballer. Grasarealet kan også brukes til beiting.

Ta quiz om sauen!